Fyll hjerte med kjærlighet så vokser du på alle nivå

Siris Hjertekammer

Bor i Kristiansand. Har samboer og vi har sammen en sønn.

Som liten fikk jeg diagnosen Marfan Syndrom, som er en ledd og vev sykdom. Jeg har
veldig høy forbrenning så har alltid vært tynn. 
Har gått inn og ut av sykehus fra jeg var liten, og vært gjennom flere  operasjoner.

Med den høye forbrenningen og mitt smale ansikt har det medført mye mobbing, som igjen
har gitt angst og depresjon. Sosial angst og panikk angst. 

Har opplev min del av opp og ned turer. 

Hele tiden har jeg sagt at jeg må ha en reddende engel med meg, for uansett hvor ille en
situasjon har vært, så kunne det alltid ha vært værre.

Som liten kan jeg huske ett par ganger mine foreldre tok meg med på besøk til
venner og ble litt flaue da jeg ikke var høflig  å hilste på de i døra men bare
gikk rett inn. Og jeg selv forstod ikke hvorfor de reagert slike for jeg visste jo at jeg
hadde jo hilst på de før og vært her før.
Når jeg ble eldre forstod jeg at jeg ikke hadde vært der før, kun mens jeg sov.

Mens jeg gikk på barneskolen, før jeg begynte å virkelig la mobbinga gå inn på meg, pleide
jeg å se folk i øynene og kunne da fortelle det beste de likte å spise til middag, Åssen
personen de var forelsket i så ut, hva som var deres favoritt musikkband osv
Folk ble kjempe forskrekket men syntes det var spennende og gøy. Jeg selv reagerte ikke noe for det var jo bare meg og jeg gjorde ikke noe spesielt jeg bare kikket på de.

En periode pleide jeg også å ha klasse venner og andre venner hjemme på jenterommet hvor jeg
da pleide å sitte med de en og en å lese de i hånda. Selv sa jeg bare det jeg følte og det jeg
fikk opp, trodde de tullet når ting stemte. Men da ting jeg hadde sagt om fremtiden faktisk 
skjedde, da var det ikke noe gøy å se i hender mer.

Så var jeg kommet i tenårende og sluttet med alt det der, men jeg fulgte mage følesen min og det har jeg alltid gjort så godt det har latt seg gjøre for den har alltid stemt.

Så i godt voksen alder begynte jeg å kjenne på energiene i hendene og bestemte meg for å undersøke litt av det som bor i meg.

Første jeg gjorde var å finne tilbake til meg selv, den glade jenta jeg egentlig er som jeg hadde gjemt  vekk underlag av ord og handlinger gitt meg av andre og som jeg selv hadde sagt og gjort mot meg selv bevist og ubevisst. 
Jo mer glad jeg ble i meg selv, jo mer nyskjerig ble jeg på det som bor i meg, det jeg
er skapt med.

Så startet jeg i meditasjons gruppe og ble kjent med flere som jeg kunne snakke om det alternative med og jeg meldte meg på kurs for å lære meg måter å bruke evnene mine.

I dag bruker jeg både synske evner og jeg er kanal for healing, skrift, transe og tar i mot beskjed fra den andre siden.

Jeg føler, hører og ser. Jeg har også evnen klar viten, altså jeg bare vet uten å kan forklare hvorfor jeg vet.

Ved å kvitte meg med angsten, depresjonen og andre ting som holdt meg nede og gjorde så dagen kjentes tung og vond ut, åpnet jeg opp for alt som gjør at jeg kjenner på glede og trygghet, og jeg er takknemlig for hver ny dag og jeg rett og slett elsker livet mitt!

Kan jeg, så kan du.

Hjerteklem fra Siri